DEN KALDE KRIGEN; BAKGRUNN, UTVIKLING OG BERLINMURENS FALL
Begrepet kald krig ble brukt om denne tidsperioden for å betegne en situasjon hvor to parter er i strid uten at de slåss. Den kalde krigen var "krigen uten krig". Partene bygget opp allianser over det meste av verden og involverte seg i en rekke stridigheter og konflikter i andre land på hver sin side av de stridende partene.
Bakgrunn
Etter den russiske revolusjon ble det en splittelse mellom øst og vest, kommunisme mot kapitalisme. Under 2. verdenskrig kjempet de allierte sammen med Sovjet mot Nazi- Tyskland. Etter 2. verdenskrig dukket de gamle motsetningene opp igjen. Den kalde krigen brøt ut for alvor etter den 2. verdenskrig. De første konfliktene dreide seg i hovedsak om makten i Øst- og Sentral-Europa. Det ble etter hvert en skarp todeling av Europa, med den 3. verden som arena for rivalisering mellom stormaktene slik at dette ble krig via stedfortredere.
Både USA og Sovjet ville at deres eget styresett skulle gjelde i ”alle land” og begge sider ville hindre at den andres ideologi ble spredt til andre land, og voktet nøye på hva den andre parten tok seg til.
Jalta-møtet delte Europa
Seierherrene etter 2. verdenskrig ble enige om at Sovjetunionen skulle ha innflytelse i Øst-Europa. Polen skulle gi fra seg områder i øst til Sovjet, og få områder i vest fra Tyskland. Dette ble bestemt i det såkalte Jalta-møtet. Det ble klart at Sovjetunionen ønsket kommunistiske regjeringer i de østeuropeiske statene, uansett om innbyggerne ville noe annet
Jernteppet
Winston Churchill skjønte hva som var på gang, og i en tale i USA i 1946 brukte han uttrykket "jernteppet" som en beskrivelse av splittelsen av verden mellom øst og vest. Hovedaktørene ble etter hvert Sovjetunionen med Warszawa-pakten på den ene siden og USA med NATO på den andre siden.
Gjenoppbygging etter 2. verdenskrig
Marshallhjelpen ble enormt viktig for gjenoppbyggingen etter krigen. USA ga støtte til utvikling i vest og forskjellen på Vest og Øst-Europa ble stor. I Vest tjente man penger, og både industrien, og økonomien blomstret, men i Sovjet var det dårlige kår.
Berlinmuren
Mange øst-tyskere drømte om et liv i Vest-Tyskland, med bedre levestandard og frihet. De som regjerte i Øst-Tyskland fryktet at hele den øst-tyske staten ville bryte sammen hvis utvandringen fortsatte. I 1961 ble den østlige delen av Berlin avstengt fra resten av byen. Berlinerne ble fortvilte over at byen deres ble delt i to. Det førte også til at spenningen mellom Sovjetunionen og USA økte.
Kapprustning med atomvåpen
Atomvåpnene kom for første gang i Hiroshima, i slutten av andre verdenskrig. Amerikanerne hadde mange høyt utdannede forskere fra mange steder i verden og ble først med atombomben. De første bombene måtte fraktes med store bombefly. I løpet av tidsperioden 1945-1960 tok russerne igjen amerikanernes forsprang og atomvåpen ble etter hvert rakettbasert. Etter hvert ble dette kjent som terrorbalansen der begge parter kunne utslette hverandre flere ganger.
Cubakrisen
Etter at sosialistene under ledelse av Fidel Castro tok over makten på Cuba, ville ikke USA handle varer, hovedsaklig sukker med landet. Dette var krise for Cuba, de måtte jo få solgt varene sine. Castro måtte se seg om etter andre allianser og handelspartnere. Sovjet nølte ikke med å melde seg. USA hadde utplassert raketter i Tyrkia og Italia som truet Sovjet. I 1962 oppdaget et amerikansk spionfly at det ble bygd rakettbaser på Cuba. Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. President Kennedy måtte nå handle. Noen av presidentens rådgivere mente at USA burde angripe Cuba med atomvåpen, men Kennedy fryktet at det ville utløse en ny verdenskrig. Han bestemte seg for å blokkere Cuba. Da Kennedy forlangte at Sovjet måtte trekke tilbake rakettene, levde hele verden i frykt for at en ny verdenskrig skulle bryte ut. Sovjet bøyde til slutt av for presset og rakettene ble fjernet. Til gjengjeld skulle ikke USA angripe Cuba. Dette var det mest kritiske øyeblikket under den kalde krigen. Etter dette ble en direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva etablert, slik at de to statslederne kunne avklare misforståelser og ikke skape farlige situasjoner. Tre måneder senere fjernet USA rakettene sine fra Tyrkia og Italia.
Romkappløpet
Sovjet åpnet romkappløpet da de sendte opp Sputnik. Det mange ikke tenker over var den militære betydningen av at russerne hadde et forsprang med å skyte opp satellitter. Russerne kunne nå overvåke USA og også nå dem med atomvåpen. I USA ble både forskerne, militæret, og politikerne sjokkerte og amerikanerne bestemte seg for å ta igjen forspranget. Etter hvert fikk sivil romfart stor propagandamessig betydning og store ressurser ble i løpet av 1960 årene satt inn i et kappløp om å bli først til å landsette astronauter på månen. USA vant dette kappløpet og har siden dominert romfarten. Russerne konsentrerte seg etter hvert om romstasjoner og etter den kalde krigen har det blitt et samarbeid på mange områder mellom russere og vestlige nasjoner i rommet.
Kina
I nesten førti år hadde Kina vært preget av borgerkrig og kaos. Men i 1949 klarte Mao med kommunistene å ta makten. Med ett så verdenskartet annerledes ut, kommunismen hadde nå spredd seg fra Europa til Asia. Kina ble et kommunistisk diktatur under Mao. Selv om forholdet mellom Kina og Sovjet ikke alltid var like bra sto de alltid sammen mot sin felles fiende USA.
Vietnam
Den verste og mest langvarige krigen var Vietnam-krigen som etterfulgte Korea-krigen. Begge disse krigene handlet om at kommunistene forsøkte å ta makten i landene. Da kommunistene tok over i Nord-Vietnam fryktet amerikanerne at dette ville skape en situasjon der det ene landet etter det andre i Sørøst-Asia ville komme under kommunistisk styre, den såkalte dominoteorien. Amerikanerne gikk inn i Vietnam og krigen varte i mange år.
1980-årene
Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan i 1979 og denne krigen tærte på ressursene. I begynnelsen av 1980-årene var det fremdeles dårlig forhold mellom blokkene, og Vesten boikottet de olympiske lekene i Moskva i 1980 i protest mot invasjonen. Uroen i Polen omkring Solidaritet, og en mulig sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjøligere. Det amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette forholdet.
I denne perioden kom de ideologiske motsetningene mer til syne. President Reagan ble valgt i 1980 på et sterkt antikommunistisk program, og ordkampene mellom landene var ofte harde. Da Michael Gorbatsjov ble Generalsekretær i 1985 begynte en ny prosess med tilnærming. I siste halvdel av 1980-tallet begynte misnøyen og likegyldigheten å vokse i Sovjetunionen. Færre trodde på kommunistpartiet, og satellitter og TV gjorde det vanskelig for myndighetene i Sovjet å kontrollere informasjonen som innbyggerne fikk om hvordan levestandarden var utenfor deres eget land. Også i Øst-Tyskland økte misnøyen. Økonomien utviklet seg dårligere, og myndighetene prøvde å få folk til å bruke mindre. Dette ville ikke østtyskerne godta. Hele Øst-Europa var gått lei kommunismen. I Polen fikk de dannet en ny fagbevegelse, Solidaritet, der Lech Walesa var leder. Kommunistene fengslet Walesa, men fler og fler støttet det nye partiet. Til slutt ble regjeringen nødt til å tillate et fritt valg i 1989. Partiet Solidaritet vant overlegent, og kommunistpartiet var nødt til å gi fra seg makten. Etter dette mistet kommunistene makten i land etter land i Øst-Europa. I 1989 førte dette til Berlinmurens fall. Folk krevde demokratiske valg og reformer, og liberalismen vokste stort i Øst-Europa. I 1991 var det et forsøk på militærkupp som ble avverget i Sovjetunionen. Deretter gikk Sovjetunionen i oppløsning og Gorbatsjov gikk av. Det ble dannet et forbund av stater med Russland som den største og viktigste staten. Dette ble slutten på den kalde krigen og starten på en ny tid med frihet, men også sammenbrudd og tragedie i det tidligere Jugoslavia.
Oppsummering
I 1989 kunne folket begynne å rive muren som hadde skilt det tyske folk. Og et par år senere ble også Sovjetunionen oppløst. Stormaktene hadde brukt gigantiske summer med penger for å holde i gang våpenkappløpet, romkappløpet, og alle krigene som ble ført. Sovjet hadde brukt mer enn de kunne. Kapprustingen og krigen i Afghanistan hadde utarmet Sovjet som ikke var like økonomisk sterkt som USA, og hadde ikke lenger penger til det nødvendigste nasjonen trengte.
Kommunismen som system og styresett har vist seg å ikke fungere i praksis. Kapitalismen har gitt nasjonene stor grad av velstand da dette systemet belønner innsats hos den enkelte og dette igjen gjør at økonomien utvikler seg positivt på nasjonalt og internasjonalt plan. Et interessant trekk er utviklingen i Kina, som fremdeles er et kommuniststyrt land, men med markedsøkonomi. Dette har gitt stor velstandsøkning de siste tiår. Imidlertid har befolkningen ikke frihet til å uttrykke egne meninger.
Frihet er et viktig moment ved siden av velstanden. Fra å være en overvåket og kuet befolkning har de tidligere Sovjetstatene raskt fått frihet ved valg og på kort tid har de funnet seg til rette i et nytt Europa. I disse dager ser man en utvikling i Midtøsten som har en del likhetstrekk med oppløsningen av Sovjet og kommunismen i Øst-Europa. Når befolkningen får mer utdanning, middelklassen vokser og disse menneskene ser hvordan folk i andre deler av verden lever vil de etter hvert stå opp mot tyranniet. Blant annet har Internett betydd ennå mer for informasjonsspredning enn det TV gjorde for 20 år siden, også ved at sosiale medier har blitt brukt i motstandskampen. Foreløpig har Kina klart å holde dette i sjakk, men fremtiden vil vise om man også der vil få en tilsvarende utvikling der.
Eline Viddal Rød