Friday, 29 April 2011

Den Kalde Krigen (Norwegian)

DEN KALDE KRIGEN; BAKGRUNN, UTVIKLING OG BERLINMURENS FALL

Begrepet kald krig ble brukt om denne tidsperioden for å betegne en situasjon hvor to parter er i strid uten at de slåss. Den kalde krigen var "krigen uten krig". Partene bygget opp allianser over det meste av verden og involverte seg i en rekke stridigheter og konflikter i andre land på hver sin side av de stridende partene.

Bakgrunn
Etter den russiske revolusjon ble det en splittelse mellom øst og vest, kommunisme mot kapitalisme. Under 2. verdenskrig kjempet de allierte sammen med Sovjet mot Nazi- Tyskland. Etter 2. verdenskrig dukket de gamle motsetningene opp igjen. Den kalde krigen brøt ut for alvor etter den 2. verdenskrig. De første konfliktene dreide seg i hovedsak om makten i Øst- og Sentral-Europa. Det ble etter hvert en skarp todeling av Europa, med den 3. verden som arena for rivalisering mellom stormaktene slik at dette ble krig via stedfortredere.  
Både USA og Sovjet ville at deres eget styresett skulle gjelde i ”alle land” og begge sider ville hindre at den andres ideologi ble spredt til andre land, og voktet nøye på hva den andre parten tok seg til.

Jalta-møtet delte Europa
Seierherrene etter 2. verdenskrig ble enige om at Sovjetunionen skulle ha innflytelse i Øst-Europa. Polen skulle gi fra seg områder i øst til Sovjet, og få områder i vest fra Tyskland. Dette ble bestemt i det såkalte Jalta-møtet. Det ble klart at Sovjetunionen ønsket kommunistiske regjeringer i de østeuropeiske statene, uansett om innbyggerne ville noe annet

Jernteppet
Winston Churchill skjønte hva som var på gang, og i en tale i USA i 1946 brukte han uttrykket "jernteppet" som en beskrivelse av splittelsen av verden mellom øst og vest. Hovedaktørene ble etter hvert Sovjetunionen med Warszawa-pakten på den ene siden og USA med NATO på den andre siden.

Gjenoppbygging etter 2. verdenskrig
Marshallhjelpen ble enormt viktig for gjenoppbyggingen etter krigen. USA ga støtte til utvikling i vest og forskjellen på Vest og Øst-Europa ble stor. I Vest tjente man penger, og både industrien, og økonomien blomstret, men i Sovjet var det dårlige kår.

Berlinmuren
Mange øst-tyskere drømte om et liv i Vest-Tyskland, med bedre levestandard og frihet. De som regjerte i Øst-Tyskland fryktet at hele den øst-tyske staten ville bryte sammen hvis utvandringen fortsatte. I 1961 ble den østlige delen av Berlin avstengt fra resten av byen. Berlinerne ble fortvilte over at byen deres ble delt i to. Det førte også til at spenningen mellom Sovjetunionen og USA økte.

Kapprustning med atomvåpen 
Atomvåpnene kom for første gang i Hiroshima, i slutten av andre verdenskrig. Amerikanerne hadde mange høyt utdannede forskere fra mange steder i verden og ble først med atombomben. De første bombene måtte fraktes med store bombefly. I løpet av tidsperioden 1945-1960 tok russerne igjen amerikanernes forsprang og atomvåpen ble etter hvert rakettbasert. Etter hvert ble dette kjent som terrorbalansen der begge parter kunne utslette hverandre flere ganger.

Cubakrisen
Etter at sosialistene under ledelse av Fidel Castro tok over makten på Cuba, ville ikke USA handle varer, hovedsaklig sukker med landet. Dette var krise for Cuba, de måtte jo få solgt varene sine. Castro måtte se seg om etter andre allianser og handelspartnere. Sovjet nølte ikke med å melde seg. USA hadde utplassert raketter i Tyrkia og Italia som truet Sovjet. I 1962 oppdaget et amerikansk spionfly at det ble bygd rakettbaser på Cuba. Dette var en stor trussel for amerikanernes sikkerhet. President Kennedy måtte nå handle. Noen av presidentens rådgivere mente at USA burde angripe Cuba med atomvåpen, men Kennedy fryktet at det ville utløse en ny verdenskrig. Han bestemte seg for å blokkere Cuba. Da Kennedy forlangte at Sovjet måtte trekke tilbake rakettene, levde hele verden i frykt for at en ny verdenskrig skulle bryte ut. Sovjet bøyde til slutt av for presset og rakettene ble fjernet. Til gjengjeld skulle ikke USA angripe Cuba. Dette var det mest kritiske øyeblikket under den kalde krigen. Etter dette ble en direkte telefonlinje mellom Washington og Moskva etablert, slik at de to statslederne kunne avklare misforståelser og ikke skape farlige situasjoner. Tre måneder senere fjernet USA rakettene sine fra Tyrkia og Italia.

Romkappløpet
Sovjet åpnet romkappløpet da de sendte opp Sputnik. Det mange ikke tenker over var den militære betydningen av at russerne hadde et forsprang med å skyte opp satellitter. Russerne kunne nå overvåke USA og også nå dem med atomvåpen. I USA ble både forskerne, militæret, og politikerne sjokkerte og amerikanerne bestemte seg for  å ta igjen forspranget. Etter hvert fikk sivil romfart stor propagandamessig betydning og store ressurser ble i løpet av 1960 årene satt inn i et kappløp om å bli først til å landsette astronauter på månen. USA vant dette kappløpet og har siden dominert romfarten. Russerne konsentrerte seg etter hvert om romstasjoner og etter den kalde krigen har det blitt et samarbeid på mange områder mellom russere og vestlige nasjoner i rommet.

Kina
I nesten førti år hadde Kina vært preget av borgerkrig og kaos. Men i 1949 klarte Mao med kommunistene å ta makten. Med ett så verdenskartet annerledes ut, kommunismen hadde nå spredd seg fra Europa til Asia. Kina ble et kommunistisk diktatur under Mao. Selv om forholdet mellom Kina og Sovjet ikke alltid var like bra sto de alltid sammen mot sin felles fiende USA.

Vietnam
Den verste og mest langvarige krigen var Vietnam-krigen som etterfulgte Korea-krigen. Begge disse krigene handlet om at kommunistene forsøkte å ta makten i landene. Da kommunistene tok over i Nord-Vietnam fryktet amerikanerne at dette ville skape en situasjon der det ene landet etter det andre i Sørøst-Asia ville komme under kommunistisk styre, den såkalte dominoteorien. Amerikanerne gikk inn i Vietnam og krigen varte i mange år.

1980-årene
Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan i 1979 og denne krigen tærte på ressursene. I begynnelsen av 1980-årene var det fremdeles dårlig forhold mellom blokkene, og Vesten boikottet de olympiske lekene i Moskva i 1980 i protest mot invasjonen. Uroen i Polen omkring Solidaritet, og en mulig sovjetisk innblanding gjorde forholdene enda kjøligere. Det amerikanske engasjementet i Latin-Amerika forsterket dette forholdet.
I denne perioden kom de ideologiske motsetningene mer til syne. President Reagan ble valgt i 1980 på et sterkt antikommunistisk program, og ordkampene mellom landene var ofte harde. Da Michael Gorbatsjov ble Generalsekretær i 1985 begynte en ny prosess med tilnærming. I siste halvdel av 1980-tallet begynte misnøyen og likegyldigheten å vokse i Sovjetunionen. Færre trodde på kommunistpartiet, og satellitter og TV gjorde det vanskelig for myndighetene i Sovjet å kontrollere informasjonen som innbyggerne fikk om hvordan levestandarden var utenfor deres eget land. Også i Øst-Tyskland økte misnøyen. Økonomien utviklet seg dårligere, og myndighetene prøvde å få folk til å bruke mindre. Dette ville ikke østtyskerne godta. Hele Øst-Europa var gått lei kommunismen. I Polen fikk de dannet en ny fagbevegelse, Solidaritet, der Lech Walesa var leder. Kommunistene fengslet Walesa, men fler og fler støttet det nye partiet. Til slutt ble regjeringen nødt til å tillate et fritt valg i 1989. Partiet Solidaritet vant overlegent, og kommunistpartiet var nødt til å gi fra seg makten. Etter dette mistet kommunistene makten i land etter land i Øst-Europa. I 1989 førte dette til Berlinmurens fall. Folk krevde demokratiske valg og reformer, og liberalismen vokste stort i Øst-Europa. I 1991 var det et forsøk på militærkupp som ble avverget i Sovjetunionen. Deretter gikk Sovjetunionen i oppløsning og Gorbatsjov gikk av. Det ble dannet et forbund av stater med Russland som den største og viktigste staten. Dette ble slutten på den kalde krigen og starten på en ny tid med frihet, men også sammenbrudd og tragedie i det tidligere Jugoslavia.

Oppsummering
I 1989 kunne folket begynne å rive muren som hadde skilt det tyske folk. Og et par år senere ble også Sovjetunionen oppløst. Stormaktene hadde brukt gigantiske summer med penger for å holde i gang våpenkappløpet, romkappløpet, og alle krigene som ble ført. Sovjet hadde brukt mer enn de kunne. Kapprustingen og krigen i Afghanistan hadde utarmet Sovjet som ikke var like økonomisk sterkt som USA, og hadde ikke lenger penger til det nødvendigste nasjonen trengte.

Kommunismen som system og styresett har vist seg å ikke fungere i praksis. Kapitalismen har gitt nasjonene stor grad av velstand da dette systemet belønner innsats hos den enkelte og dette igjen gjør at økonomien utvikler seg positivt på nasjonalt og internasjonalt plan. Et interessant trekk er utviklingen i Kina, som fremdeles er et kommuniststyrt land, men med markedsøkonomi. Dette har gitt stor velstandsøkning de siste tiår. Imidlertid har  befolkningen ikke frihet til å uttrykke egne meninger.

Frihet er et viktig moment ved siden av velstanden. Fra å være en overvåket og kuet befolkning har de tidligere Sovjetstatene raskt fått frihet ved valg og på kort tid har de funnet seg til rette i et nytt  Europa. I disse dager ser man en utvikling i Midtøsten som har en del likhetstrekk med oppløsningen av Sovjet og kommunismen i Øst-Europa. Når befolkningen får mer utdanning, middelklassen vokser og disse menneskene ser hvordan folk i andre deler av verden lever vil de etter hvert stå opp mot tyranniet.  Blant annet har Internett betydd ennå mer for informasjonsspredning enn det TV gjorde for 20 år siden, også ved at sosiale medier har blitt brukt i motstandskampen. Foreløpig har Kina klart å holde dette i sjakk, men fremtiden vil vise om man også der vil få en tilsvarende utvikling der.


Eline Viddal Rød

Sunday, 6 March 2011

The Kite Runner - Summary, Analysis & Reflection

The Kite Runner
1. Summary
Amir, a wealthy boy from the, Pashtun clan, and Hassan, a Hazara kid, the son of Amir father's servant Ali, are using their days in the peaceful city of Kabul to fly kites and enjoy their childhood.
Amir's father, “Baba” which he is called in the book loves both boys, but he is critical of Amir for not being manly enough. Amir thinks that his father blames him for his mother's death at his birth. Amir has a supportive adult in Rahim Khan, Baba’s friend.  He understands him better than his father and supports Amir's interest in story writing.
Aseff, a mean and violent older boy blames Amir for socializing with a Hazara, which Aseff look upon as inferior to the Pashtun’s. In a scene where he threatens the boys, Hassan bravely defends Amir by threatening Aseff with a slingshot. Aseff and his companions withdraw, but Aseff threatens with revenge.
Hassan is a talented kite runner for Amir. He knows where the kite will land without even watching it. A triumphant day Amir wins the local competition of kite flying where they try to cut the thread of other kites, and he gets Baba’s recognition. Hassan runs to retrieve Amir’s last cut kite, a great trophy, as he shouts "For you, a thousand times over." Unfortunately, he runs into Aseff and his two companions, which are threatening to beat him up if he does not surrender the kite. Hassan refuses to give Aseff the kite, so Aseff perform the vengeance he has promised. With assistance from the other boys, he assaults and rapes Hassan. During this episode, Amir comes to the street looking for Hassan. Amir witnesses the rape while hiding and he dares not to help Hassan. Amir has long been jealous of Baba's love for Hassan. After this incident, Amir withdraws from Hassan. He is ashamed of his own cowardice, and frustrated by Hassan's courage. Amir fears that if Baba knew how heroic Hassan had defended Amir’s kite and how cowardly Amir had acted; Baba would love Hassan even more, and maybe be despiteful of Amir.
To discredit Hassan, Amir hides his watch under Hassan's pillow and accuses him of being a thief. When confronted with this, Hassan says that this is true in his blind love for Amir. Baba forgives Hassan even though he had previously told Amir that stealing is the worst act a human can do and that all other sins are just variations of theft. The father of Hassan, Ali is a proud man and he takes Hassan with him and leaves. Baba tries to stop them, but they leave anyway, to his great sorrow. With Hassan gone, Amir is rid of the daily reminder of his cowardly betrayal, but he still has to live with his shame.
Five years later the Soviet Union invades Afghanistan. In one scene, Baba stands up against a Russian soldier when he protects a woman in the lorry when they leave Afghanistan. He puts his life at stake when the solider threatens to shoot him. Amir and Baba escaped to Peshawar in Pakistan and from there they ended up in Freemont, California. This was a big contrast to their life and status in Afghanistan. From a life in relative wealth, they moved into a run-down apartment and Baba got a job at a gas station. Amir goes to school at a public community college where he develops his writing talent. Every Sunday they earn some extra money selling used goods at a flea market in San Jose where Amir meets other refugees. One day Baba presents Soraya Teheri and her family to Amir. Sorayas father was a general in Afghanistan.
A few days later Baba goes to the doctor because of a bad cough. Baba turns out to be very ill and will not live much longer. However, he is still able to give Amir one last favor: he asks Soraya's father for his permission of a marriage between Soraya and Amir. Her father gives them his blessing and they marry. Baba dies soon after.
Amir is successful in his career as a writer. Amir and Soraya are incapable of having children but they have a good marriage. Several years after they were married, he receives a phone call from Rahim Khan, which is now an old man. Rahim Khan asks Amir to come to Pakistan. He says, "There is a way to be good again." Amir leaves for Pakistan, but he doesn’t know what will face him.
When he meets Rahim Khan in Pakistan, he heard what happened to Ali and Hassan. A landmine had killed Ali. Hassan had a wife and a son named Sohrab. They had returned to Baba's house. One day a Taliban told Hassan and his family to leave Baba's house, but Hassan refused to leave and the Taliban Fighters killed both Hassan and his wife. The son ended up in an orphanage. Rahim Khan revealed that Ali was not Hassan’s biological father. Hassan was Baba's son and Amir's half-brother. Finally, Rahim Khan wanted Amir to go to Kabul and retrieve Hassan's son Sohrab from the orphanage.
Amir traveled to the Taliban-controlled Kabul with a guide, Farid, to search for Sohrab. In order to pass the Taliban Amir used a fake beard. Amir and Farid did not find Sohrab at the orphanage. The manager of the orphanage said that a Taliban often came with money and picked up a girl from the orphanage, but sometimes he would take a boy. He had recently taken Sohrab with him. The director told Amir to go to a football match and that "the man who holds the speeches” is the man who took Sohrab. In the station they watched an execution of a woman by stoning. Farid managed to secure a deal with the man in his home by saying that he and Amir had some “personal business" with him.
In the house a man in sunglasses appeared and said that the man was not available. He revealed that he was his childhood enemy Aseff and he had recognized Amir from the start. Sohrab was locked inside the house where they got him to dance in women's clothes and Amir suspected that Aseff abused him sexually. Sohrab confirmed this later. Aseff said that Amir could take Sohrab with him on the condition that he would beat Amir thoroughly up. Aseff hit Amir and kicked him until Sohrab shot Aseff in one eye with a slingshot, just like Hassan had threatened to do to Aseff many years earlier. They managed to escape from the house in Farid’s car.
Amir took Sohrab home to America and adopted him, but Sohrab was emotionally damaged. Little by little the light came forth in his eyes when Amir told him of his childhood in Kabul with Hassan. In the end of the story, Amir took him to a park and taught him to fly a kite like he and Hassan had done. Amir cut the thread of one of the other kites and while he ran to retrieve it for Sohrab he shouted: "For you, a thousand times over.”

2. Analysis and Reflection
“The Kite runner” is a story set in a dramatic period in Afghanistan history. The main ingredients of the story are descriptions of courage, fear, jealousy, forgiveness, need to be accepted, the relationship between father and son, dignity, and above all, friendship.
Although Amir must have felt great shame for not being brave enough to defend himself and his friend, I think what bothered Amir most was how Hassan had loved him without reservation, while Amir was selfish and did not return that same affection. It is especially a line from this story that is stuck with me, "For you, a thousand times over.” This was what Hassan shouted to Amir in the beginning of the story, when he ran to fetch the kite for Amir. Amir used the same phrase at the end of the story, when he ran to pick up the kite for Sohrab. These words symbolize the transition of Amir and show us how he wanted to make up for the past by giving Hassan's son all the love, affection and protection he had received from Hassan.
A scene that is also important in showing how Amir had changed was at the dinner table with Soraya and her family after he had returned to America with Sohrab. Soraya’s father had called Sohrab a Hazara. Amir gained the general’s respect when he explained that he and Hassan had been brothers and he said that that he would not allow anyone to refer to his nephew by anything other than his name Sohrab in his presence. This shows clearly how he had grown as a person throughout the story, from an anti-hero to a man his father would have been proud of. Baba’s courage was clearly something Hassan had inherited, but Amir had to find his courage through a long process where he had to fight his own fear.
This is a great story that is strongly recommended.
By Eline Viddal Rød

Friday, 4 March 2011

Drageløperen - Sammendrag (Norwegian Version)

Historien handler om to gutters vennskap, en hendelse som får store og uante konsekvenser og hvordan den eldste gutten får en ny mulighet som voksen til både å forså fortiden og gjøre opp for sine handlinger.

1. Sammendrag

Amir, en velstående gutt fra overklassen, Pasheun, og Hassan, en Hazara og sønnen til Amirs fars tjener, Ali, bruker dagene sine i det fredfulle Kabul i Afghanistan til å fly drager og være guttunger.
Amirs far (som generelt blir kant Baba, ”pappa” gjennom boka) elsker begge guttene men stiller seg kritisk til Amir for ikke å være mandig nok. Amir er også redd for at faren klandrer ham for hans mors død ved hans fødsel. Men Amir har en slags farsfigur i Rahim Khan, Babas venn, som forstår ham bedre og støtter Amir interesse i å skrive historier.

Aseff, en notorisk slem og voldelig eldre gutt med sadistiske tendenser beskylder Amir for å sosialisere seg med en Hazara som etter Aseffs mening  er en mindreverdig rase som kun skal bo i  Hazarajat. Han forbereder seg til å gå løs på Amir med bare knyttnevene men Hassan forsvarer han modig ved å true Aseff med en sprettert. Aseff og hans håndtlangere trekker seg tilbake, men Aseff sier han vil hevne seg på dem.

Hassan er en dyktig drageløper for Amir, med en viten om hvor dragen vil lande uten en gang å se på den. En triumferende dag vinner Amir den lokale drageflygings konkurransen og Babas anerkjennelse. Hassan løper av gåre for å hente Amirs siste avskårede drage, et flott trofé mens han roper ”For you, a thousand times over". Uheldigvis møter han på Aseff og hans to håndtlangere som truer med å banke han opp hvis han ikke gir fra seg Amirs drage, men Hassan nekter å gi Aseff dragen, så Aseff utfører hevnen han har lovet med å overfalle og voldta ham. Undrende på hvorfor Hassan bruker så lang tid på å finne dragen går Amir for å finne Hassan og blir vitne til dette mens han gjemmer seg. Han tør ikke hjelpe Hassan. Amir trekker seg unna Hassan, skamfull over sin egen feighet og samtidig som han er  frustrert over Hassans mot. Amir har lenge vært sjalu på Babas kjærlighet til Hassan. Amir frykter at hvis Baba fant ut hvor heltemodig Hassan hadde forsvart Amirs drage og hvor feigt Amir selv hadde handlet så ville kjærligheten som Baba hadde til Hassan vokse mer.

For å diskreditere Hassan gjemmer han den dyre klokka si under Hassans pute og anklager han for å være en tyv. Hassan sier at dette er sant i blind kjærlighet til Amir. Baba tilgir Hassan selv om han tidligere  forklarte Amir hvordan han så på stjeling som den verste handlingen et menneske kunne gjøre. Hassan og faren Ali drar likevel til Babas store sorg. Med Hassan borte blir Amir kvitt den daglige påminnelse om sitt feige svik, men han lever fortsatt med sin skam.

Fem år senere invaderer Sovjetunionen Afghanistan. Vi får se Babas heltemot i det han står opp mot en russisk soldat mens han forsvarer en kvinne og setter livet på spill. Amir og Baba flykter til Peshawar, Pakistan  og deretter til Fremont, California, hvor Amir og Baba som i Afghanistan bodde i stor velstand flytter inn i en nedslitt leilighet og Baba får seg en jobb på en bensinstasjon. Amir begynner på et offentlig ”community college” hvor han utvikler skrivetalentet sitt. Hver søndag tjener de litt ekstra penger på  å selge brukte varer på et loppemarked i San Jose hvor Amir møter andre flyktninger som er Babas bekjente; Soraya Teheri og hennes familie; Sorayas far som var en høytstående offiser i Afghanistan har forakt for Amirs litterære interesse.

Noen dager senere tar Amir med seg Baba til legen på grunn av en fæl hoste, Baba viser seg å være veldig syk og kommer ikke til å leve lege, men han er fortsatt i stand til å gi Amir en siste tjeneste: han spør Sorayas far om sønnens tillatelse til å gifte seg med Soraya. Faren sier ja, gir dem sin velsignelse og de to gifter seg. Baba dør kort tid etter, Amir og Soraya finner så ut at de ikke kan få barn.

Amir får en vellykket karriere som forfatter. Flere år etter at de giftet seg mottar han en telefon fra  Rahim Khan, som er døende av sykdom. Rahim Khan ber Amir om å komme til Pakistan. Han sier ” there is a way to be good again.", Amir drar, men vet ikke hva som møter ham.

Når han møter Rahim Khan i Pakistan blir han fortalt om hva som skjedde med Ali og Hassan. Ali ble drept av en landmine. Hassan hadde en kone og en sønn kalt Sohrab, de hadde returnert til Babas hus. En dag hadde en Talibaner gitt Hassan og familien hans beskjed om å forlate Babas hus, men Hassan nektet å dra, Talibanerne drepte både Hassan og kona hans. Sønnen havnet deretter på barnehjem. Rahim Khan avslører at Ali ikke var Hassans biologiske far. Hassan var i virkeligheten Babas sønn, og derfor Amirs halvbror. Til slutt forteller Rahim Khan at den egentlige grunnen til at han ba Amir om å dra til Pakistan var for at han skulle dra til Kabul og hente Hassans sønn Sohrab fra barnehjemmet.

Amir returnerer til Taliban-kontrollerte Kabul med en guide, Farid, for å lete etter Sohrab. For å passere Talibanernes territorium brukte Amir som vanligvis var glattbarbert et løsskjegg. Amir og Farid finner ikke Sohrab  på barnehjemmet hvor han skulle være. Direktøren på barnehjemmet forteller at en Taliban ofte kommer med penger og henter en jente fra barnehjemmet, men at han noen ganger henter en gutt og han nylig tok med seg Sohrab. Direktøren forteller Amir at han skal dra til en forballkamp og at ”mannen som holder talene” er mannen som tok Sohrab. Farid klarer å sikre seg en avtale med mannen som holder talene” i hjemmet hans ved å si at han og Amir har "personlig business" med ham.

I huset møter Amir en mann I solbriller, som påstår at mannen som holder talene ikke er tilgjengelig. Mannen I solbriller avslører deretter at han er hans barndomsfiende Aseff. Aseff hadde kjent igjen Amirs identitet fra starten av, men Amir kjenner ikke igjen Aseff før han begynner å spørre om Ali, Baba og Hassan. Sohrab er stengt inne i huset hvor de får ham til å danse i kvinneklær. Amir fikk en mistanke om at Aseff hadde misbrukt ham seksuelt. Dette bekrefter Sohrab senere. Aseff sier at Amir kan ta med seg Sohrab på en betingelse, som går ut på at han skal banke han grundig opp. Aseff slår og sparker Amir helt til Sohrab skyter Aseff i øyet med en sprettert og oppfyller trusselen hans far hadde gitt Aseff mange år tidligere.

Amir tar med seg Sohrab hjem til America og adopterer ham, men Sohrab er følelsesmessig skadet. Litt etter litt kommer lyset frem i øynene hans når Amir forteller om Hassan. Amir tar ham med til en park og lærer ham å fly drage slik som han og Hassan gjorde. I det Amir skjærer av tråden til en av de andre dragene, løper han for å hente den til Sohrab mens han roper: "For you, a thousand times over.".




2. Analyse og Refleksjon

I ”Drageløperen” er det flere temaer som historien tar opp gjennom boka med et tidsbilde fra en dramatisk periode. Med Afghanistan som bakteppe skildres; mot, frykt, sjalusi, tilgivelse, behov for å bli akseptert, forholdet mellom far og sønn, og selvfølgelig vennskap.

Selv om Amir må ha følt stor skam for ikke å ha vært modig nok til å forsvare seg selv og vennen sin tror jeg det som gnagde mest var hvordan Hassan elsket Amir uten forbehold, mens Amir var egoistisk og ikke returnerte den samme kjærligheten. Det er spesielt én linje som sitter etter å ha lest denne historien; ”For you, a thousand times over.” . Dette var det Hassan sa til Amir i starten av boka da han skulle hente Amirs drage. Den samme setningen ble brukt i slutten av boka når Amir er den som henter dragen til Sohrab. Jeg tror grunnen til at han valgte disse ordene er fordi han ville gi Hassans sønn all den kjærligheten han ikke ga Hassan, forsvare ham slik Hassan hadde forsvart ham og gjøre opp for sine handlinger. Sohrab kunne jo ikke vite dette så jeg tror han snakket til Hassan gjennom sønnen.

En scene som jeg ikke tok med i sammendraget var da Amir sitter ved middagsbordet med Soraya og familien etter at de hadde hentet Sohrab. Svigerfaren hadde kalt Sohrab en Hazara. Amir  satte seg i respekt da han sa at han ikke skulle våge å kalle nevøen noe annet en Sohrab i hans nærvær. Dette hadde nok gjort faren stolt, noe som var et av hans største ønsker, dette viser veldig klart hvordan han vokser som person gjennom historien, fra en antihelt til den han ville være som guttunge. Babas mot var tydelig noe Hassan hadde arvet, men som Amir måtte bruke store deler av sitt liv til å hendte frem.

Dette er en flott historie som anbefales sterkt.

Av Eline Viddal Rød